Dette innlegget ble først publisert i subjekt 19. november 2022.

Skrevet av Emilie brandshaug.

Vi svikter gutta og gir dem skylden for uretten vi påfører dem. Likestillingsnorge er en løgn.

    Skoletapere og hjemløse

    Selvmord og utenforskap 

    Samlivsbrudd og farløse barn     

Det er 2022 og vi har endelig begynt å anerkjenne problemene gutter og menn møter fordi de er gutter og menn. Likestillingsministeren sier at likestilling ikke er et nullsumspill og har til og med satt ned et mannsutvalg.  

Samtidig har vi en likestillingsparagraf som fremmer et ulikt verdisyn på bakgrunn av kjønn, og en likestillingsminister som ikke har tenkt til å gjøre noe med saken. Hun påstår «det er viktig å fremheve – at kvinner har mindre makt og mulighet enn menn på de aller fleste samfunnsområder»

Var likestilling et nullsumspill allikevel?

Historien burde ha lært oss at segregeringslover ikke er et godt middel for å oppnå likeverd.

Kan vi stole på at maktforvalterne fremmer et verdisyn der alle er like mye verdt uavhengig av kjønn? Det er mannsdagen og vi retter fokuset mot systemet.

Kvinner har makt

Norske institusjoner som forsker på kjønn, barn og familie består i dag av cirka 90 prosent kvinner. Barne- og familiedepartementet, som bevilger penger til forskning, styres også av kvinner. 

Kvinneandelen i barnehage og skolevesen overveldene. Familievernet styres av kvinner, samt barnepsykiatrien, PP-tjenesten og barnevernet. Kort sagt dominerer kvinner alle institusjoner som skal bry seg om barns oppvekstvilkår, gutter som jenter.

Det burde være en selvfølge at disse etatene har et balansert syn på familie og barn uavhengig av kjønn. Men har de det? 

En rekke ting kan tyde på at svaret er nei. Bl.a. denne doktorgradsavhandlingen om barnevernets syn på fedre.

Er egentlig kvinner kvalifiserte til å forvalte gutter og menns beste? 

Og i forlengelse av det alle menneskers beste?

Systematisk skjevhet

Gutter og jenter møter verden med ulike forutsetninger fra de blir født. Jentebabyer blir født med rettmessig vern fra omskjæring. Guttebabyer har ikke vern fra dette overgrepet.

Kjønnsforskjellene i opplæringsløpet er betydelige, i guttenes disfavør, noe som får konsekvenser for videre utdanning, arbeid, helse og familiesituasjon senere i livet.

Vurderingssystemet ser ut til å være en ulempe for gutter. Gutter får dårligere karakter enn jenter når læreren vet kjønnet til eleven.

Når elevene går ut av grunnskolen har gruppen med 5 eller bedre snittkarakter 2.5 ganger så mange jenter som gutter.

Over 60 prosent som tar høyere utdanning er kvinner og det er nesten total kvinnedominans innen fag som psykologi og medisin. 

Likevel får jenter kjønnspoeng ved 113 studieretninger, mens gutter får det samme kun ved 10. Poeng til gutta på psykologi ble inntil nylig avvist av departementet med henvisning til likestillingsloven. 

Selvmord

482 menn tok livet sitt i fjor, mot 176 kvinner. Det er i snitt 9.2 i uka. Og har ikke vært høyere siden 90-tallet.

Det har blitt vanlig å si at menns suicidalitet handler om at menn må lære seg å prate om følelser og oppsøke hjelp. Det bortforklares med at menn mangler følelseskompetanse. 

Men hvordan møter vi menn som trenger hjelp?

Vi vet at hjelpeapparatet over lang tid har blitt utformet av kvinner. Menn møter en psykiatri med kvinnelige behandlere og språk. i følge Bufdir rapporten den mannlige smerte opplever menn å møte mistro av systemet. 

Kanskje ikke så rart at det viser seg at menn som oppsøker hjelpeapparatet i liten grad opplever at det faktisk hjelper. 

Hva gjør menn suicidale i utgangspunktet?

Grunnene er selvfølgelig sammensatt, men Anders Barstad ved Statistisk sentralbyrå mener å peke ut en vesentlig faktor: samlivsbrudd. Det er sånn at de årene hvor det er mange som blir separert, er det også en klart høyere selvmordsrate, sier han. 

Eller det vil si, han sa det i 2010. Forskning på sammenhengen mellom selvmord, samlivsbrudd og konflikter rundt barnefordeling finnes knapt. Psykiater Dag Furuholmen og Eivind Meland har samlet det som finnes av informasjon her. Den viser bla en mengde suicidalitet blant foreldre som er i barnefordelingskonflinker og utsatt for foreldrefientliggjøring. Da spesielt fedre. 

En barnefordelingskamp er egnet til å ta fra deg helsa og arbeidsevnen. Mange blir delvis eller helt satt ut av arbeidslivet. Barn og menn tar de følelsesmessige og økonomiske kostnadene.

Sinne eller smerte?

Først bryter vi menn ned, etterpå anklager vi dem for å være sinte. 

Vi snakker ofte om menns følelser som sinne eller ikke følelser i det hele tatt. Men hva er det dette «sinnet» forsøker å fortelle oss? 

Å ikke bli sett. Å ikke bli anerkjent. Å bli frosset ut fra samfunnet, oversett, diskriminert, ruinert, spyttet på gjør noe med mennesker. 

Kanskje er det å bli fratatt muligheten til å være forelder for egne barn noe av det mest livsutslettende et menneske kan oppleve.

Fakta om far

Vi vet etterhvert ganske mye om viktigheten av en fortrolig relasjon til far. Tall fra 2015 viser at 46 000 barn ikke ser sin far i løpet av en vanlig måned.

Norsk, skandinavisk og internasjonal forskning viser at både gutter og jenter er skadelidende av manglende farskontakt. De sliter mer psykisk. 

Barn ned i fireårsalder kan ha angst og depresjoner. Det viser seg at forekomsten er betydelig høyere blant barn som kun bor med én biologisk forelder. Ser vi på de yngste, de som prøvde å ta sitt liv da de var 14–15 år –så er det én faktor som peker seg ut, ifølge forsker Nrugham og det er at de ikke bor sammen med begge de biologiske foreldrene. 

Vi vet at blant de barna som kun bor hos en av foreldrene, bor cirka 85 prosent hos mor og har redusert kontakt med far.

Forskning fra bla Professor William Fabricius viser at barn av foreldre som ikke bor sammen, trives best når foreldrene er likestilt. 

Delt bosted innebærer at foreldrene har likestilte rettigheter overfor barnet og har vært utgangspunkt i Sverige siden 1998. 

I Norge har vi ikke et slikt utgangspunkt. I Norge har vi en barnelov hvor barn står i fare for å miste en forelder hvis mor og far ikke er enige. Som oftest mister barna far.

Barneloven og domstolen maner til konflikt

Lov om barn og foreldre §36 sier følgende:

Er foreldra usamde, må retten avgjere at barnet skal bu fast hos ein av dei. Dersom det ligg føre særlege grunnar, kan retten likevel avgjere at barnet skal bu fast hos begge.

Barneloven med bostedsforelder og samværsforelder er konfliktskapende og bidrar ikke til spille på lag til det beste for barna. Bidragsordningen legger også opp til at barn kan brukes som økonomisk motivasjon. 

Hvis man fjerner den økonomiske gunst en forelder kan ha ved å holde barna tilbake,  og hvis man fjerner konkurransen som oppstår mellom en samværsforelder og en bostedsforelder så: har man ikke da fjernet den største kilden til konflikt som skader barna?  

Det spør Paulo Chavarria i sin film «Den brysomme faren» (2022). Jeg har spurt ham hvorfor vi ikke gjør noe med dette. Er det noen som tjener på at vi opprettholder dagens system? Han svarer:

– Det er et vanskelig og sammensatt spørsmål og det er sikkert flere svar. Men la meg si det sånn: Noen sitter med en ufortjent fordel, et privilegie. Organisasjoner som har politisk innflytelse kjemper da med nebb og klør for at sine medlemmer skal beholde sine privilegier.

Hva gjøres?

I 2018 ble det opprettet et lovutvalg til å revidere hele barneloven for første gang siden 1981. Utredningen ble lagt frem for Stortinget i 2020 og departementet sitter nå og skriver utredningen og de over 200 høringsinnspillene inn i et lovforslag. Høringsutspillene kan i sin helhet leses her. 

Før januar 2020 hadde ikke barn født utenfor samboerskap og ekteskap en automatisk rett på at far fikk foreldreansvar sammen med mor. Denne retten foreslår utvalget på ny å fjerne.

Hva er dette for gammeldags kvinnesyn? Skal ikke far ta ansvar for sine barn?

Lovgiver bør ansvarliggjøre far ved å innføre delt fast bosted som hovedregel. Lovutvalget vegrer seg for å ha en mening om bosted. 

Argumentene som brukes mot delt foreldreansvar og delt bosted som utgangspunkt er veldig like og lyder som følger: Det krever godt samarbeid mellom foreldrene, og om foreldrene er i konflikt er det best for barna å bare bo hos én.

Dette er tilbakevist. Fabrucius m.fl sin forskning viser bla at barn av foreldre i konflikt får en dobbel belastning når de i tillegg har skjevdelt bosted.

Barneombudet var en av de som var negativ til automatisk delt foreldreskap. Det argumenteres blant annet med «risiko for at noen av mødrene kan ha vært utsatt for vold eller krenkelser fra barnets far»

Vold er et vanlig argument også mot delt bosted som utgangspunkt, men dette er en avsporing. Vold er selvsagt alvorlig, men er ikke en normalsituasjon. Eller går man ut i fra at det er det? Hva slags syn er i så fall det på fedre, gutter og menn flest? 

Mannsvasking i politikken.

Med mannsvaskning mener jeg at noen, ofte en politiker eller organisasjon, smykker seg med å bry seg om gutter utad, mens de på bakrommet gjør det stikk motsatte.

Det ser ut til å eksistere en holdning blant de folkevalgte som kan oppsummeres slik: «Gi dem nok til at de ikke lager bråk, men ikke nok til reell endring.» 

Da gutter og menns utfordringer ble så ubehagelig tydelige at det ikke lenger gikk an å ignorere, ble det viktig å signalisere at man brydde seg – med ord.

Alle partier er for å bedre menns kår når velgere skal kapres, men svikter når politikken skal utformes.

Statssekretær Gry Haugsbakken skal ha uttalt at «Det er feminister i alle departementer, så det er ikke noe problem å pushe de andre departementene på likestilling.»  

Hun bekrefter her det mange har mistenkt lenge. At likestilling ER feminisme og kvinnekamp. 

Begrepet «likestilling» viser til like muligheter, rettigheter og plikter, men kvinner med makt ser ut til å støtte seg til den ordlyden i likestillingsloven som vektlegger styrkingen av kvinners posisjon.

Dette ble også tydelige da daværende barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne (FRP), prøvde å gjøre likestillingsloven kjønnsnøytral i 2017. Kvinnenettverkene mobiliserte, og det viste seg umulig å gjennomføre.

Det er lite som tyder på at kvinner med makt er noe flinkere enn menn til å dele sin makt med andre. Historien gjentar seg, men med motsatte fortegn.

System taper

Menn diskrimineres i lovtekst og systemforvaltning. Under påskudd av «likestilling». Likevel sees menn i kraft av å være mann på som den privilegerte.

Vi kan ikke ha mennesker i maktposisjoner som behandler gutter og menn, altså halvparten av befolkningen som mindre verdifulle. De som forvalter systemet pådytter barn denne kulturen. Dette gir store utslag i voksenlivet og foreldrerollen. 

Det begynner å gå dårlig med barna når far er ute av bildet. En selvforsterkende effekt som går i arv.

Hva har likestillingsministeren tenkt til å gjøre for å løse dette, en av vår tids største samfunnsutfordringer? 

Ta menn på alvor

Vi svikter gutta og gir dem skylden for uretten vi påfører dem og dette kan fikses med et pennestrøk. Det er kun opp til deg, meg og makthaverne. 

Til deg som virkelig vil bedre gutter og menns liv, her er noe å jobbe mot: 

• En rettferdig domstol.

• En skole som tar begge kjønn på alvor,  

• Et offentlig system som legger opp til at far og mor er likeverdige fra barna er små. 

• En kjønnsnøytral likestillingslov. 

Eller vi kan fortsette som før.