Deler dette sterke innlegget på nasjonaldagen fra en følger som ønsker å være anonym.

LANDET SOM ROTNET PÅ ROT: EN ODE TIL NASJONEN SOM SVIKTET SITT FOLK:

Så er vi her nok en gang. Noe skal feires. Påtatte forventinger, illusjoner om ekte glede.

17. mai. Barna blir jo så glade må vite. Dårlig stemning er ikke noe Norge sysler med.

Anstrengt glede, hipp, hipp hurra. Vi kjenner det alle sammen, vi innordner oss. Vi prøver så godt vi kan, det er viktig å ikke la egen tvil skinne gjennom festdrakt og smil, bli synlig for andre.

Nei, i Norge er vi ETT oss i solidaritet og fellesskap.

Demokrati, fedreland, barnas beste, menneskerettigheter, solidaritet… Hipp hurra!

Asbjørnsen og Mo, nisser og troll, noe skummelt under sengen, en nasjon vi med.

Furet og værbitt gnager monstrene i nordmannens sjel. Bare for å bli borte hver gang en nordmann våger å se.

Nei, det er nok bare meg, tenker den armmodig og enkle borger. For er det en ting enhver rettroende nordmann vet så er det at Norge er verdens beste land.

Så får det bare våge seg at resten av verdens folk og fe synes å mene at vi, folket mellom bakker og berg, er både enkle og naive.

Norske menn og kvinner, i hus og hytter, godtroende som de er, kan oppleves på grensen til litt søt i sin tillitsfulle underdanighet ovenfor den kongelige norske statsmakt.

Ikke for det altså, folkekongen har tjent landet godt. Norge, en nasjon vi med, av lydige undersåtter.

ME-syke, eldre som lider, en skole som skaper tapere, angst og selvmord, Barn som blir frarøvet en barndom med mulighet til å nyte hverdagsomsorg fra sine fedre…

Dette verdens beste land hvor generasjoner av statsutlærte dommere, psykologer, politi er blitt trent til å inneha de aller gjeveste av holdninger. Disse som med hard og brutal hånd tar seg av den som bryter statsmaktens vakre illusjoner om demokrati, folkestyre og menneskerettigheter.

Kongen selv er nok ikke særlig bekymret, i alle fall ikke så lenge folket fortsetter å tro at nasjonens påkledningen er utsøkt og intakt. Han sitter trygt bak sitt våpenskjold, «Alt for Norge».

Norge spinner stadig nye illusjoner, bort med alle løse tråder.

Fra ett års alder veves nasjonens barn inn i myke tanketepper Det er ikke rart at barna føler seg heldige som tilhører staten Norge.

Vevemaskinenes during er noe de fleste nordmann for lengst har vendt seg til.

Nesten ingen merker seg den evigvarende forurensende bakgrunnsstøyen. De stakkarene som plages blir tatt hånd om av staten, stuet bort, sensurert, dømt eller utsatt for andre helsebringende tiltak.

Norge tar folks lidende vrangforestillinger på alvor, og slike blir selvfølgelig stuet bort til det aller beste for dem selv.

Det veves jevnt og trutt, i barnehager, i by og land, gjennom glade barneskoleår veves det utrettelig… en barndom varer som kjent hele livet. Det gjør også illusjonene.

Det finnes ikke monstre under senger, på loft, eller i vårt kjære fedreland.

Så la oss heve våre glass, og utbringe en skål for verdens beste land, Norge.

Hipp, hipp Hurra! …og kondolerer med dagen.

– Anonym.