Denne kronikken ble først publisert i Subjekt 19.november 2023.

Skrevet av Emilie Brandshaug.

For å oppnå reell likestilling må vi å komme diskrimineringen til livs og løse kjønnsfloken. Dette er mine forslag, skriver Emilie Brandshaug.

1 Du skal ikke diskriminere i lovtekst

Forskjellsbehandlingen av kjønn er paradoksalt nok tydeligst i likestillingsloven. Som det heter i første paragraf: «Loven tar særlig sikte på å bedre kvinners og minoriteters stilling.»

Hvis jeg var profet med makt, ville jeg startet min første dag med å skape en kjønnsnøytral lov, som ikke favoriserer kvinner. Ikke fordi jeg ønsker kvinner ille, men rett og slett fordi jeg mener at alle mennesker er like verdifulle, og at urett og diskriminering bør slås ned på uavhengig av hvem uretten rammer.

At vi er det eneste nordiske landet som fremdeles ikke har en kjønnsnøytral likestillingslov, er regelrett flaut. Å vite at det hovedsakelig er kvinner som kjemper imot en kjønnsnøytral endring, gjør meg enda mer flau. Tanken på at jeg trenger et særskilt vern fordi jeg er kvinne, får meg til å krympe i stolen. Jeg trenger ikke særskilte rettigheter, jeg trenger de samme rettighetene som alle andre.

Når ble forskjellsbehandling en farbar vei for å oppnå likestilling?

Vi kan ikke være likegyldige til diskriminering av menn. I 2023 er det å støtte en likestillingslov som favoriserer kvinner, det samme som å støtte en raseskillelov. Du stiller deg på feil side av historien og fronter at du er sexist.

Lovverket må være nøytralt for å gjenspeile virkelighetens kompleksitet. Tiden er overmoden for å bytte ut segregeringsloven med en ekte likestillingslov i formål og ordlyd.

2 Du skal ære både far og mor

Barn trenger en far. Det gjør samfunnet også. Likeverd begynner i hjemmet. Familien er den viktigste arenaen for hvordan barn skal utvikle seg og forstå verden. Det oppstår en skjevfordeling når kun ett kjønn får styre i et domene, slik kvinner i dag styrer alt av dagens familieforvaltning i staten.

Kvinner som skulle stå for de myke verdiene og få omsorg og empati inn i systemene, har i stedet via barnevern og domstoler erklært krig mot den biologiske familien, og spesielt far. Forskning viser at barn som ikke vokser opp med pappa i hverdagen, har dårligerelivskvalitet, helse og evne til å bli nyttige samfunnsborgere for seg selv og andre.

Den norske barnelovens forvaltning er preget av morspresumpsjon, som i praksis favoriserer mødre foran fedre. Forskjellsbehandlingen ligger ikke eksplisitt skrevet ned i lovtekst, men går ut på måten familievern, barnevern og rettspraksis tar stilling til spørsmål som delt bosted, foreldreansvar, samvær og generelt barnets beste.

En ny barnelov må på plass; Ingen A- og B-forelder. Systemet med bostedsforelder og samværsforelder må skrotes, og delt bosted må bli normen. To primæradresser i folkeregisteret må innføres.

Samværssabotasje og foreldrefremmedgjøring må behandles som omsorgssvikt og psykisk vold mot barn, og må bli møtt med tilsvarende sanksjoner.

Bidragsordningen slik den fungerer i dag, bør skrotes. Barnebidrag og annen økonomisk underhold skal kun gjelde i særtilfeller der en forelder frivillig sier fra seg hverdagsomsorg for barnet, eller de av andre grunner blir enige seg imellom om en slik ordning. Ellers skal forsørgeransvar deles likt mellom foreldrene, sammen med det overordnede foreldreansvaret. Dette fordi økonomiske insentiver for samværssabotasje bør fjernes.

3 Du skal ikke dømme uskyldige

Rettssikkerheten er som kjent bærebjelken i demokratiet, men kan vi stole på domstolene?

Rettssystemet dømmer menn strengere enn kvinner for samme forbrytelse, i tillegg løper menn en høyere risiko for å bli rammet av justismord enn kvinner. Dette er rett og slett diskriminering av både kvinner og menn.

Det kan bety at vi ikke anser kvinner voksne nok til å kunne holdes ansvarlige for sine handlinger. Enten må vi holde kvinner ansvarlige for de ugjerninger de begår, eller så må vi rett og slett umyndiggjøre alle kvinner.

Domstolene viser seg ofte villige til å frata menn deres rettssikkerhet. Viggo Kristiansen, Fritz Moen og fetteren til Birgitte Tengs er kun få av mange rammede. Jeg har selv fått innsyn i flere saker der jeg mener dette er tilfelle, men å innrømme justismord sitter langt inne i dette landet og det fordrer at pressens aktører er villige til å ta i materialet og gjøre selvstendige undersøkelser. Gravejournalister, ta kontakt.

Når domstolene svikter barn og menn, betyr dette at domstolene selv utgjør den største samfunnstrusselen fordi de undergraver demokratiets intensjon og prinsipper.

Løsningen for å skape et mer likestilt samfunn starter med at jussen og forvaltningen møter mennesker som sine like, uavhengig av kjønn, etnisitet og identitet.

4 Du skal ikke forskjellsbehandle verdien av ulike liv

«Ektepar kranglet – rev av penis» var tittelen på en sak Dagbladet publiserte på sosiale medier. Mange lo.

Hvilke mekanismer er det som får artikler om en stakkars manns avkappede penis til å møte et hav av latterreaksjoner? Hvordan hadde reaksjonene vært hvis det hadde vært en kvinne som hadde fått maltraktert sitt underliv? Det er veldig vanlig å le av vold mot menn, men veldig uvanlig å le av vold mot kvinner.

Grusomhetene i Ukraina og Gaza synliggjør en forskjell i hvordan vi behandler sivile dødsfall i krig. Likene ligger spredd utover Ukrainas fruktbare jord, gjødslet med ferskt blod fra hundretusener av menn. Jeg skriver «menn» fordi de er i flertall. De er i flertall fordi de tvinges til å forsvare landet sitt, mens kvinner og barn kan søke tilflukt.

I skrivende stund viser tall fra Gaza at det er drept over 10.000 siden 7. oktober. Ifølge VGs kilder er det flere menn enn kvinner blant de drepte. Likevel er det kvinnenes død som trekkes frem sammen med barn når aviser og hjelpeorganisasjoner skal formidle antall døde.

Alt dette synliggjør et empatigap i hvordan vi vurderer verdien av kvinner og menns liv. Et verdisett som ikke hører hjemme i et egalitært verdensbilde.

5 Du skal slutte å be gutter om å gråte

I løpet av de tre ukene det tar meg å skrive denne kronikken, har 25 nye menn rukket å ta sitt eget liv i dette landet.

De foreslåtte løsningene på gutter og menn sine problemer går ut på at gutter og menn må endre seg. Mens kvinners problemer blir forklart gjennom strukturer, er guttas problemer deres egen feil.

Alt dette pratet om at menn må lære seg å prate om følelsene sine, fremstår som en avledningsmanøver for å ta fokuset vekk fra samfunnsstrukturene som diskriminerer gutter og menn. Det disse mennene opplever å bli møtt med, er krav om å slutte å være så sutrete samtidig som menn bokstavelig talt fryser i hjel på gata, fengsles og dør av selvmord og rus, som følge av diskrimineringen de utsettes for.

I mange tilfeller har de stått alene mot statsmakten, med Nav, familievern, statlige psykologer og, ikke minst, domstolene som skal sikre at urett ikke skjer. Hjelpen som tilbys menn (psykologer og samtaleterapi), er i stor grad at de må lære seg å akseptere uretten som de blir påført, men få snakker om å få slutt på selve uretten.

Først brytes du ned, så beskyldes du for å være sint. Det hjelper lite å åpne seg når hjelpeapparatet har på både hørselvern og skylapper. Mange menn opplever i møte med systemet at ingen ønsker å ta urett, overgrep og vold mot menn på alvor. Faktisk underbygges dette av Barne- og familiedirektoratet (Bufdir) sin rapport «Den mannlige smerte».

Hvordan går det med mannen som har blitt fratatt rollen som far og forsørger? Vel, dårlig. Løsningen for å få ned selvmordstallene er ikke å be gutter gråte mer, men å slutte å drive dem til døden. Det er ikke gutta som har et problem. Det er samfunnet som har et problem med gutta.

6 Du skal ikke brunbeise

Nei, feminismekritikk er ikke det samme som å være kvinnefiendtlig.

I fjor konkluderte en undersøkelse fra Göteborg universitet med at unge menn visstnok var skeptiske til likestilling. Det visteseg at det de egentlig var skeptiske til, var tap av egne muligheter på grunn av overdrevent fokus på kvinnerettigheter.

Er det rart at arbeidsledige «taper-gutter» ser det som urettferdig at samfunnet skal heie ytterligere på jentene som tross alt klarer seg veldig bra på skolen? Med unntak av de få menn som innehar professorstillinger, så dominerer kvinner i høyere utdanning.

Hva vil ha størst effekt på kvinners situasjon i samfunnet? Er det flere kvinner i toppstillinger eller er det færre menn og gutter som vokser opp med en følelse av å være uønsket, med de utfordringene det medfører?

Messing om manglende kvinnelige studenter i realfag, samtidig som de ikke ønsker mannsdominerte lavstatusjobber som transport og fiske med høy dødsrate skaper dissonans (alle som døde på jobb i 2018, var menn).

Når både forskningen og egne erfaringer ikke stemmer med det media og maktpersoner sier, skaper dette isolasjon og mistillit. Tanken man sitter igjen med da, er: «Er det liksom vi som er farlige? Hvorfor skal jeg bry meg om et samfunn som viser meg fingeren?»

Misnøyen kommer av at kartet ikke passer med terrenget. Dissonansen fra virkeligheten skaper et vakuum som må fylles med noe. Psykologer bidrar til dette når de går ut i media og sier at «forestillingen om at menn systematisk diskrimineres i et feminisert Norge, kan bedre betegnes som et internettfenomen blant menn som opplever at de kommer til kort».

Berøringsangst fra hovedstrømsmedia er en gavepakke til lugubre aktører som utnytter folks ektefølte utfordringer og erfaringer i livet.

Tyr man da til Jordan Peterson og andre ikkevoldelige og moderate stemmer, bør vi andre være glade. Si hva du vil om Peterson, men han fyller en viktig funksjon. Mennesker trenger å bli sett. Det han gjør, er noe så menneskelig som å gi et nikk som sier «det du opplever, er reelt.»

7 Du skal ikke demonisere din neste

Måten media omtaler menn på, er at enten har de problemer eller så er de problemer.

Det er bare å google «menn må skjerpe seg» og håve inn. På forsiden finner man «Vi menn må slutte å sutre», « – Sinte menn over femti år må skjerpe seg», «Lothepus: – Menn må skjerpe seg», «Guttene må skjerpe seg» og så videre.

For eksempel bes gutter kollektivt om å skjerpe seg for å få bukt på trakassering og overgrep begått av noen få. Menn skal læres til at de ikke har krav på damer via holdningskampanjer og hashtags om voldtektskultur og metoo.

Det er ikke maskulinitet som er årsaken til seksuell vold mot kvinner, tvert imot mener jeg det er fravær av fokus på hva slags positiv kraft mannlige kvaliteter er. Folk med et godt forhold til seg selv og omgivelsene sine, voldtar ikke. Gutter og menn som er trygge og har et positivt forhold til egen maskulinitet, plager ikke omgivelsene sine.

Jeg ønsker ikke å tie i hjel kvinner. Jeg ønsker å utfordre det ensidige fokuset på gutter som «problemer», og en balanse i temaer som tas opp. Jeg ønsker at vi reflekterer rundt måten vi fremstiller mannlige og kvinnelige overgripere.

Den kvinnelige psykopaten dreper ikke offeret sitt med kniv, men påfører gjerne psykisk vold og karakterdrap hvor offeret til slutt tar eget liv. I den forbindelse er det verdt å nevne at to av tre selvmord blir utført av menn.

Effekten på sikt kan vi ikke vite eksakt. Men dehumaniserende retorikk har historisk sett ikke ført til noe bra. Historien forteller oss at grupper som opplever undertrykkelse over tid, har en tendens til å gjøre opprør. Når det skjer, er det ikke vakkert. Ønsker vi oss selv godt, bør vi avslutte demoniseringen av menn.

8 Du skal inkludere alle

Utstøting gir høyere risiko for voldsutøvelse og masseskytinger. Det snakkes mye om radikale incels, men radikalisering skjer ikke i et vakuum.

«Frykten for avvisning fra fellesskapet fører til at man selv avviser fellesskapet med hjelp av voldelige metoder. Terror er skapt av ensomhet, og skaper mer ensomhet.» Dette skriver Hilde Østby, i boken «Kart over ensomheten».

Vi snakker mye om å bekjempe utenforskap, men hva mener vi med det? Selv mener jeg inkludering ikke bare handler om farger og identitet, men også om empati for tanker og verdier en selv ikke deler.

Etter 22. juli-terroren var budskapet mer kjærlighet. Vi møttes i rosetoget og skulle møte hatet, ikke med mer hat, men med kjærlighet. Har vi klart å skape et samfunn som stiller opp, inkluderer og elsker han som står i fare for å bli vårt lands neste terrorist?

Folk som vokser opp under trygge oppvekstvilkår, blir ikke terrorister. Hvorfor noen blir det, er sammensatt, men ser man på forskning for masseskytinger er det spesielt én faktor som pilene peker på: fravær av far.

Hvorfor er det så vanskelig for noen kvinner å være empatiske, inkluderende og omsorgsfulle mennesker overfor barn og menn, og la far være far?

9 Du skal verdsette maskulinitet så vel som femininitet

Unge mennesker fremstår i dag stadig mer desillusjonerte og ensomme. Psykiske lidelser har økt, samtidig som pardannelse har gått ned og antall aleneboere har økt.

Vi ser ut til å mangle en intuitiv balanse mellom femininitet og maskulinitet, både på det samfunnsmessige og på det private plan. Presset foregår både mot tradisjonelle maskuline og feminine verdier.

Kvinner virker utslitte og deprimerte, selv om kvinnen aldri har hatt mer frihet, makt og flere valg. Feminismens lovnad om frie liv stemmer ikke overens med det presset som kvinner melder fra om at de opplever på alle fronter.

Er det mulig å være vellykket som kvinne uten å bli konsernsjef?

Femininitet på sitt beste, fungerer som drivkraften til liv, til mening, til det som er verdt å kjempe for. Feminin godhet og omsorg gir mannen motivasjon til å skape hele verden for så å gi den til henne. Uten gode feminine verdier dør maskuliniteten, og verden med den.

Maskuline verdier er å sette tydelige rammer, som gjør at mennesker kan utvikle seg selv i trygg og god omsorg. Maskulinitet er evnen og viljen til å sette seg selv til side til det beste for de menneskene som står han nær. Mannen er villig til å ofre hele seg, til å dø i krig og i gruver, for at barn og kvinner skal få bedre og tryggere liv.

Når feminitet og maskulinitet samarbeider, har de vist seg å kunne utrette hva som helst. Kjønnskamp, med feminisme i spissen, er slik den har utviklet seg, en trussel mot samfunn og familieliv som menn og kvinner historisk har gått sammen for å få til å fungere.

Hvis maskuline og feminine verdier får blomstre og balansere hverandre i harmoni, vil de bygge samfunn som virkelig er gode for alle.

10 Du skal for guds skyld holde feminismen unna

Feminismen er ikke løsningen på den diskrimineringen som menn og gutter utsettes for i dag. Feminismen er årsaken.

Feminisme er hovedsakelig for å fremme kvinner. Noen ganger berettiget i møte med barrierer og diskriminering som hindrer dem fra frie liv. Andre ganger uberettiget, med misforstått kvotering. Men feminismen gagner svært sjeldent menn.

Statens likestillingspolitikk på kvinners premisser er den sterkeste pådriveren for kjønnsdiskriminering i dag. Skal de som taler likestillingens sak ha noe som helst troverdighet, så står de opp imot all urett uavhengig av hvem uretten rammer.

Veien videre

Omtrent slik ville mine ti bud hørtes ut om jeg var likeverdets profet.

Samtiden mangler en helhetlig forståelse for at komplekse og tilsynelatende motstridende problemer kan eksistere parallelt. Her er noen eksempler på ting som er sanne samtidig:

Menn taper i barnefordeling og ender opp i en tidlig død – Seksuell trakassering og voldtekt rammer kvinner mest.

Menn har 43 prosent høyere dødelighet enn kvinner når de får kreft – Barselomsorgen er under sterkt press.

Maskulinitet er fint – Femininitet er også fint.

Menn opplever urett – Kvinner opplever også urett.

Historisk sett har det å være menneske vært en daglig kamp for å overleve. Det har vært en bitte liten gruppe mennesker som har skodd seg på utnyttelse av arbeiderklassens sønner og døtre. Konseptet med arvesynd og overdreven fokus på privilegiumshierarkier er selve oppskriften på mer diskriminering. Det vil alltid finnes noen som kan vise til enda mer undertrykkelse enn sin neste.

Det er på tide at vi slutter å snakke om gamle synder, og heller retter fokus på de privilegier som gjør urett mulig i dag. Nå befinner pendelen seg på et sted der løsningen er at kvinner i maktposisjoner gir fra seg en del privilegier. Spør deg selv på hvilken side av historien du ønsker å stå.

Det handler om hvordan vi som samfunn ser på menn, møter dem og behandler dem, fra fødsel til grav. Spørsmålet er om vi har et samfunn som ønsker menn og deres kvaliteter velkommen.

Hvorfor danser vi en evig runddans i debatt og krangel, uten løsninger, mens politikere slipper unna med korrupsjon og dårlig styre?

Vi lever i dette samfunnet sammen. Vi kan velge å spille på lag og gjøre hverandre gode. Men det fordrer at vi gjør et par ting: at vi svelger egoet og legger fra oss lidelsesmonopolet, og tar frem gammeldagse verdier som utholdenhet og samarbeid, og bygger en verden for alle.